Hva er det du driver med, Ann Helen?

Ja - si det! Dette skoleåret (2016/2017) har jeg tatt permisjon fra jobben som lektor i norsk ved Numedal videregående skole. Lediggang gjør vondt, er det noen som sier. Jeg tror ikke dette gjelder meg. Etter å ha brukt sommeren og høsten på å flytte en gammel heimseter til fjells, begynte det (som vanlig?) å boble litt.

Jeg har vært lærer på IP (Introduksjonsprogrammet for flyktninger) i noen år, og flere ganger har jeg tenkt at håndarbeid må da kunne være en viktig integreringsfaktor! Tidligere har jeg ofte tenkt at smøyg og annet tradisjonshåndverk kunne være en fin vei å gå for å skape plass og rom for kvinner fra fjernere strøk. Jeg tenker det fortsatt, men i løpet av høsten eksploderte strikkeverdenen (i alle fall den delen jeg har oversikt over), med håndfarget garn og fargerik strikk. "Slow fashion" kan være en hovedoverskrift på flere type virksomheter som driver med håndarbeid verden over. Flere strikker, flere syr, og flere strikker av enda langsommere garn - nemlig håndfarget og unike garn.

Garnsurr til nytte

I oktober lærte jeg meg, ved hjelp av gode venner og youtube, å farge garn på nytt. I gamle dager (1992-1994) dreiv jeg jaggu med det samme. Jeg farget bomullsgarn og strikket barnetøy på strikkemaskin. Den gang solgte jeg også på markeder både på Nesbru hvor jeg bodde, men også på Vestkanttorget i Oslo. Det ble ikke penger av det, og i dag hadde det kanskje gått bedre med internett. Men moro var det lell!

Nok om det - å farge garn igjen - det var som å komme hjem! Det er helt fantastisk å se at et nøste garn kan skifte identitet på denne måten. Nå kunne jeg selvfølgelig slått meg til ro med denne virksomheten, men jeg synes ikke det gir særlig mening å holde på med håndarbeid for mine egen del - selv om jeg elsker det.

Gamle ideer ble derfor som nye - håndfarget garn som virksomhet i et integreringsprosjekt - tanken ble diskutert med venner og bekjente. Gjør det! Ok, da:-)

Jeg fikk kontakt med Nore og Uvdal næringsselskap ved Gro Irene Svendsen, og Numedal næringshage ved Kristin Nørstebø. Vi møttes en novemberdag på Rødberg, og jeg presenterte ideen. Responsen var god her også, og Gro Irene og Kristin hjalp meg med et par viktige ting: Søknad om støtte til sosialt entreprenørskap 2017 og møte med Stroop i Nore og Uvdal kommune, og Bekkjorden fra NAV Numedal.

Det var et flott møte vi hadde 1. desember. Parallelt med dette skrev jeg på søknaden til sosiale entreprenører, og farget garn i Anna Troppens kjeller til mitt første marked i Norehallen 3. desember. For å i det hele tatt få søknaden vurdert, måtte jeg etablere et selskap - som innen fristen 2. desember - måtte være registrert i Frivillighetsregisteret i Brønnøysund. Det blei et rotterace. Telefoner til Brønnøysund med ydmyk bønn om å hastebehandle registreringen, purring på banken for å bekrefte innbetaling av aksjekapital, farging av garn (noen gikk jo fullstendig skeis), tørking av garn, tegne logo og lage mavebelter og plakater til markedet gikk snurremegrundt i et par uker. Men - jeg kom i mål!

Garnsurr - garnfarging, norskopplæring, dialektprosjekt og digitalt prosjekt

Noe av målet med Garnsurr er ikke bare integrering, det er selvfølgelig også (jeg er tross alt lektor i norsk) norskopplæring. Med i norskopplæringen er også fokus på numedalsdialekta. Som sikkert noen observante lesere har oppdaget, har alle fargene navn fra Numedal. Det er et ordtilfang vi trenger i vår globaliserte språkkultur, for mange av dem uttrykker mening langt ut over tilsvarende ord fra ordboka. Et eksempel er ordet 'griug', som betyr 'en som står opp tidlig på morgenen', altså når dagen gryr. Der har du meg! Vi må altså ha en hel setning på ordboksmål for å beskrive ordet. Jeg synes det er fabelaktig!

Garnsurr skal også være en gjennomsiktig bedrift. Det betyr at alt vi gjør skal postes i en eller annen form. Det skal være mulig å følge med på alt vi gjør, og det skal være mulig også å "delta" i virksomheten gjennom sosiale medier. Profiler på Instagram og egen videopodcast blir derfor en naturlig del av virksomheten i tillegg til hjemmesida og nettbutikken.

Planen videre

Om du har lest helt hit, har du fått med deg det meste av opplegget. Her har du slagplanen i alle fall - sånn passe kort:

1. Forprosjekt – pågår nå

  • Etablert Garnsurr i Nore AS
  • Prøvekolleksjon
  • Teste markedet lokalt (og i Oslo - søndagsmarkedet på BLÅ)
  • Nettbutikk i løpet av desember

2. Pilotprosjekt start 1. februar 2017

  • Verksted Nore skole
  • To kvinner i målgruppa – utvelgelse gjennom intervju
  • Prøveproduksjon 200 hesper – tjene 20 000 netto
  • Nettsalg og markeder
  • Ukentlig videopodcast
  • Finanskostnad 175 000

3. Oppstart august 2017

  • Avhengig av tilskudd til drift med prosjektledelse – Finanskostnad 375 000 for hele året
  • Flere kvinner i prosjektet
  • Produsere 800 hesper og tjene 70 000 netto

Det er med andre ord en ambisiøs plan. Men - det er et prosjekt med stort innhold og mening, og jeg håper at du som leser, som kanskje bor her eller et annet sted, vil synes det er et godt prosjekt:-)

Det gjenstår å se om prosjektet er liv laga. Det plagsomme er kanskje at jeg må søke penger for å finansiere min egen lønn, samtidig må jeg si til meg selv at jeg jo ikke kan gjøre dette gratis heller, selv om målet selvfølgelig er å skape en bærekraftig bedrift i løpet av fem år. Svar på søknaden til Arbeids- og velferdsdepartementet kommer først i mars, og innen den tid må det antakelig søkes flere steder. Jeg frykter at offentlige tilskuddsordninger vil prioritere prosjekter i kommuner som har tatt i mot mange flyktninger, og sånn sett ligger vi her i Numedal kanskje ikke øverst på prioriteringslista - men vi er jo viktige for det! Det er viktig for oss i utkanten å være bærekraftige, få flere innbyggere og opprettholde samfunnet.

 

Følg med!

På denne bloggen vil jeg fortelle om prosjektet hele veien fram. Kanskje det blir en suksess, men det kan også strande på manglende finansiering. Uansett - det var verdt et forsøk - eller hva synes du?

Værsego' - butikken er åpen med testprodukter!