Fjerde omgang

Det går "sterkt" - som de sier i Danmark:-)

I morgen begynner Akberet fra Eritrea, og det gleder vi oss helt vilt til! Hun kan, som dere ser, allerede strikke. Her låner hun Halimos strikketøy, sokk nummer to, og skjønte teknikken med magic loop med en gang:-) Hun kan også sy, så nå lurer vi litt på om vi skal finne på noe vi kan sy og selge i tillegg.

I morgen begynner Akberet fra Eritrea, og det gleder vi oss helt vilt til! Hun kan, som dere ser, allerede strikke. Her låner hun Halimos strikketøy, sokk nummer to, og skjønte teknikken med magic loop med en gang:-) Hun kan også sy, så nå lurer vi litt på om vi skal finne på noe vi kan sy og selge i tillegg.

Garnsurr i Nore AS - et sosialt entreprenørskap, en ganske vill ide fra i fjor høst. På mange måter har jeg bare gått å venta på at prosjektet skulle møte veggen, at ingen ville kjøpe garnet, at ingen ville bevilge penger... Kanskje har jeg en for stor evne til bekymring? Det har gått bra. Det har egentlig gått fantastisk bra. Nå er vi tre. Vi er fra Somalia, Eritrea og Norge. Vi farger og selger garn som integreringsprosjekt. Folk kjøper garnet. Planen var å selge 200 nøster innen utgangen av april 2017. I skrivende stund har vi passert 300 solgte nøster med håndfarga garn. I skrivende stund har vi også passert momsgrensa med god margin. I skrivende stund er det på vei tilskudd til oss - fra Nore og Uvdal kommune - 50 000, og fra Arbeids- og velferdsdirektoratet - 500 000!

 

Vi har fått tilskudd!!!

Som dere ser av faksimilen over her, et lite mirakel har hendt! 

Som dere ser av faksimilen over her, et lite mirakel har hendt! 

Det skader jo ikke å søke, sa Gro Irene og Kristine på Nore og Uvdal Næringsselskap/Buskerud Næringshage. Jeg jobba vettet av meg i to uker for å registrere selskap, søke, betale inn aksjekapital innen fristen 2. desember 2016. Det skader ikke å ringe å spørre om hvordan det går, sa Gro Irene. Jeg ringte. Det er 25 søkere som slåss om de siste 2,5 millionene, fikk jeg vite. Sukk. 

En vakker torsdag ettermiddag lå dette brevet i postkassa. "NAV", sto det utapå konvolutten. Akkurat, tenkte jeg, mer papirer å underskrive fra Arne på NAV Numedal. Jeg skjønte det ikke helt. "What"? (norsklæreren inni meg griner når jeg sier sånt, men sånn er vi blitt). Jeg måtte lese det mange ganger før det endelig gikk opp for meg. Vi hadde kommet gjennom nåløyet - vi har kommet inn i ordningen - vi er sikra drift i minst tre år - vi er en realitet - vi er kommet for å bli. Det er nesten ikke til å tro!

Skrantine nøster er snart på vei inn i butikken. Det kommer noen rultine også, for de som liker å strikke på tjukkere pinner:-)

Skrantine nøster er snart på vei inn i butikken. Det kommer noen rultine også, for de som liker å strikke på tjukkere pinner:-)

Skaperkraft og kreativitet

Vi er så utrolig heldige som har fått Halimo og Akberet. Halimo er et unikum. Hennes nøste "Søltin/Baahi" er vår bestselger. Vi har sendt det inn til bladet "Garn", som faktisk omtaler oss i tillegg til mange andre "indie dyers" i neste utgave. Paradoksalt nok er det nå den største sultkatastrofen i Halimos hjemland og området rundt. Det går bra med moren og datteren hennes. De bor på landsbygda i Somalia, alle dyrene deres har dødd av sult, men de har det greit takket være hjelp fra Halimos søsken som bor i Sør-Afrika.

Vi jobber hardt. Vi farger garn i hundre. Vi slåss mot "sold out"-skiltet i butikken, og satser på å fylle opp så fort vi kan. Vi må utvide arbeidsstasjonene, og vi må produsere mer effektivt. "Klarer vi tre nøster i gryta, Halimo"? Vi regner om på oppskriftene våre - hvor mye sitronsyre skal vi ha da, mon tro? Trekvart? Nullkommasøttifem skje? Det er begreper og tall, og tavla blir fylt hver dag med huskelister, ord og begreper vi må være enige om hva betyr. Det er så moro. Jeg klyper meg i armen, og tenker at jeg lever drømmen.

Det begynner med ein maske og ei knute på tråden.....

Ann Helen Skaug